Hvorfor bli lærebedrift?

• Lærlinger tilfører bedriften ny kompetanse.
  
  
• Lærebedriften velger selv hvem man vil ansette som lærling. Læretiden er normalt på 2,5 år i elektrofaget og man blir godt kjent i løpet av denne tiden. Bedriften er ikke pliktig å ansette en lærling etter at læretiden er over, men man får da mulighet til å rekruttere dyktige medarbeidere som er godt kjent med virksomheten.
  
  
• Lærebedrifter tar et samfunnsansvar ved å gi ungdommer og voksne mulighet til å fullføre en fagutdanning.
  Utdanningsdirektoratet oppfordrer forbrukere til å velge godkjente lærebedrifter med lærlingar. For å synliggjøre hvem som er lærebedrift, er det opprettet en merkeordning for godkjende lærebedrifter som har minst en lærling. Ved å bruke dette merket er det enklare for forbrukere å vite hvem som er lærebedrifter.
  
  
• Det er økonomisk gunstig fordi lærebedrifter mottar tilskudd. Lærebedrifter som tar inn lærlingar får tilskudd etter faste satser. Opplæringskontoret forvaltar tilskuddet på vegne av medlemsbedriftene i henhold til godkjente vedtekter og utbetaler overskytende til medlemsbedriftene.

Les mer om å bli lærebedrift på Udir

Arbeidsavtale og lærekontrakt

Lærlingen har status som arbeidstaker i lærebedriften, og har dermed de samme rettighetene og pliktene som andre arbeidstakere. Bedriften og lærlingen fyller ut en arbeidsavtale. Arbeidsavtalen skal inneholde informasjon om lønn og arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven angir minimumskravene til innholdet i den skriftlege arbeidsavtalen. Bedriften har lønns- og arbeidsgiveransvaret.

I tariffavtalene er det fastsatt noen normer for hvordan opplæringen i bedriftene skal foregå, og lønnssatser for lærlingene. De fleste bedriftene følger disse, men det kan være noen forskjeller mellom de ulike bedriftene. Oppdaterte lønnssatser finner man på Nelfo sine hjemmesider.

Når en lærling blir ansatt i en lærebedrift, oppretter opplæringskontoret en lærekontrakt med lærlingen. Lærekontrakten godkjennes av fylkeskommunen.

Opplærlingskontoret melder også lærlingen opp til fagprøve i løpet av siste del av læretiden.

Linker til aktuelle Læreplaner

Læreplaner for utdanningsprogrammet: Elektrofaget

• Elektrikerfaget
• Telekommunikasjonsmontørfaget
• Energimontørfaget
• Automatseringsfaget
• Kulde- og varmepumpemontørfaget
• m.fl.

Opplæringsplaner

 Her kommer våre opplæringsplaner etter ny læreplan for:

• Vg3 Elektriker
• Vg2 Elenergi og ekom
• Vg3 Telekommunikasjonsmontør

Gjennomføring

Vi melder opp alle våre lærlinger til fagprøve og den avholdes på slutten av læretiden. Fagprøven gjennomføres på prøvestasjon på Kuben kompetansesenter.

All teori må være bestått for at oppmeldingen skal bli godkjent.

Vi kommer til å informere mer om det praktiske med gjennomføringen av fagprøven i løpet av læretida, men kort fortalt går vanligvis fagprøven over 6-7 dager.

Første dag er det gjennomgang av oppgaven med representanter fra prøvenemda. Deretter er det satt av et par dager til planlegging og resten av tiden til den praktiske gjennomføringen. Det må lages dokumentasjon og egenvurdering, og siste dagen kommer sensorene fra prøvenemda tilbake for vurdering, utspørring og karaktersetting av fagprøven.

Det gis karakterene:

• Bestått meget godt.
• Bestått
• Ikke bestått

For mer informasjon om gjennomføring av fagprøven i Oslo, klikk her

Utdanningsdirektoratet har fastsatt skjema for lære- og opplæringskontrakter:

Lærekontrakt – bokmål (pdf)
Lærekontrakt – nynorsk (pdf)
Vedlegg til lærekontrakt – bokmål (pdf)
Vedlegg til lærekontrakt – nynorsk (pdf)
Opplæringskontrakt – bokmål (pdf)
Opplæringskontrakt – nynorsk (pdf)
Vedlegg til opplæringskontrakt – bokmål (pdf)
Vedlegg til opplæringskontrakt – nynorsk (pdf)

Krav til lærekontrakter og opplæringskontrakter er regulert i opplæringslova.